Arrestantens løslates

La meg få begynne med å nevne at dette er et flåsete innlegg. Siden lørdagskvelden, og dertilhørende festligheter er like rundt hjørnet, har jeg verken tid til å bedrive research eller til å besinne meg. Jeg unnskylder dermed på forhånd for alle floskler, klisjeer og generelle styggord.
De siste årene har vi gjennom media kunnet følge stadig flere drapssaker, med det fellestrekk at drapsoffrene er tilfeldig utvalgte- og drapsmannen er en innvandrer/asylsøker som i ettertid hevder seg såkalt ”psykotisk” i gjerningsøyeblikket. De har tidligere vært i kontakt med helsevesenet , og alle hevder at det var ”stemmer i hodet” som befalte dem å drepe.
Jeg ikke forstår hvordan det å være ”utilregnelig” er et ”Arrestanten løslates” kort, og det er betenkelig at rettsvesenet synes å ha et rimelig stort smutthull. For øvrig kan det bemerkes at det urnorske i å drikke seg fra sans og samling, (og høre stemmer både fra øst og vest) - ikke kvalifiserer til noen ting..
Uansett..
Alle er de også blitt dømt til tvunget psykisk helsevern – og alle slapp/slipper de ut igjen relativt raskt. Vi husker vel alle med forferdelse (og tilhørende gnagsår, da vi ikke turde ta trikken på en stund..) ”trikkedrapsmannen” som drepte 1 og lemlestet 5 på en trikk her i byen? Husker vi også at han slapp ut etter 6 måneders psykisk helsevern? Neppe..
Den siste tiden har til og med Nord-Norge hatt lignende tilfeller, jeg nevner blant annet ”leieboeren” i Tromsø som knivstakk husverten, hans gravide kone og hennes gamle mor på 70 år. Deretter kom ”morgenfuglen” i Bodø, som regelrett slaktet en småbarnsmor i 7-tiden om morgenen i et rolig nabolag med 40 knivstikk. Gjett hva begge ble idømt? Jada, psykisk helsevern.
Hva er så poenget? (Bortsett fra at vi alle må se oss over skulderen framover da moder Norge tydeligvis ikke gråter over spilt blod..)
Poenget er at jeg naturligvis ikke klandrer den aktuelle asylsøker/innvandrer. Det er staten som har blodet til ofrene på riksvåpenet, og som sitter med ansvaret. Disse menneskene ankom landet vårt med traumer, psykoser og alskens sjelelige arr etter år i diverse krigssoner - og har ufrivillig endt opp som drapsmenn og hatobjekter.
Det forekommer meg som relativt åpenlyst at den første kontakten med helsevesenet etter ankomsten i Norge er for dårlig. Utgangspunktet må nesten være at dersom en er berettiget til opphold i Norge, som enten flyktning eller asylsøker, så trenger en psykologisk assistanse i en god stund framover. Et interressant spørsmål er derettter om norske psykologer er kvalifisert til å arbeide med (og framfor alt gjenkjenne) krigstraumer? Det er vel knappest en hemlighet at yrkesstoltheten til medisinske profesjoner i Norge er usunn stor, så dersom manglende kvalifikasjoner var et problem ville dette bli flagget høyt? Neppe..
De respektive psykologene og psykiatrikere som behandlet disse i forkant av drapshandlingen -vurderte disse tikkende bombene som tilregnelige og normale. Underlig nok blir samme person (nå drapsmann), relativt kort tid etter drapene vurdert på samme måte – og kan følgelig slippes ut under 1 år etter at drapshandingen fant sted.
Er dette tilfeldig? Eller i tråd med Stortingets politikk om å redusere antall langtidsopphold (og tilhørende nedbygging av langtidsplasser på diverse psykiatriske institusjoner)? Gjør bare norske psykologer det Storting og Regjering har bedt om? Reduserer antall langtidsopphold (uansett pris for samfunnet?)
J`Accuse!