Om en av de største byllepestene i dagens samfunn...

I sann ”Anonyme Alkoholikere”-tradisjon, har jeg en erkjennelse å komme med. – Hei, jeg er en pen pike, og jeg hater skuespillere. Det er sjelden en pen pike ser seg nødt til å bruke et såpass kraftfullt uttrykk som hat, men i dette tilfellet var det rett og slett ingen vei utenom.

I Norge er skuespiller bare et annet ord for sosialklient. Sistnevnte gruppe hever lønnen sin på NAV, og gjør ikke annet for pengene enn å drive dank, ”leke” med vennene sine og irritere sine omgivelser. Mistenkelig likt det skuespillerne også gjør? For det fleste av dem begynner det med en ”utdannelse” på Statens taterhøyskole (merk likheten mellom skrivemåten for teater og tater- tilfeldig? Neppe…). Etter endt tid på anstalten, blir de aller fleste av dem ansatt ved en statsfinansiert institusjon. Nathionalteateret, Oslo Nye teater og hva de nå heter alle sammen. Årsaken? 90% av dem har ikke talent til å lykkes ute i den kommersielle verden. På samme måte som sosialklienter har problemer med å få en ordentlig, samfunnsnyttig jobb – makter altså majoriteten av skuespillere heller ikke denne oppgaven.

Hva vil det så si å bli ansatt på et statsfinansiert teater? VI- ærlige, redelige, arbeidssomme og intelligente mennesker betaler lønnen deres over skatteseddelen. Og, det er heller ikke lite de skal ha. Der sosialklienter nøyer seg med noen tusenlapper i måneden, skal rottene på teateret ha likeverdig lønn med en utdannet, sammfunnsnyttig og oppegående sykepleier eller lærer.

Det er ikke bare teaterene som er ille. Det meste av norsk film er også statsfinansiert, for ikke å snakke om NrK. Er det en ting jeg virkelig vil ha meg frabedt, så er det å betale NrK-lisens. Hvorfor i guds navn skal jeg, i tillegg til all skatten jeg pumper inn i statskassa, betale ekstra for at avdankede, middelaldrende misfostre skal få komme på tv? De dukker opp jevnlig på Nrk- særlig i dårlig sendetid i agurksesongen. Uten å nevne navn, holdt jeg nylig på å sette mitt glass med Bollinger i halsen, når jeg var så uheldig å skru på tveen en mandagskveld. Her opptrer et fugleskremsel av et kvinnemenneske i en eller annen birolle i en elendig norsk krimserie. I en komersiell kultur, ville vedkomne måtte nøye seg med jobb som ”skrekk- og advarselplakat på sigarettpakker” eller som ”før-skrekkeksempel” hos plastiske kirurger. I dagens Norge derimot: der blir de tv-underholdning…

Men selv om skådiss-pakket er vår tids dyreste sosialklienter, tror du de er takknemlige? Neida, selvsagt ikke. I godt samspill med tabloider på trykk eller i eteren, syter de og klager for det mest absurde. – Jeg måtte søke teaterskolen 5 ganger før jeg kom inn, jeg er for stygg skjønner du. MEN SÅ TA ET HINT MENNESKE! Når så du sist en med bare 2-ere fra videregående som fikk forsiden i VG under klagesangen: -Jeg har søkt medisinlinjen på universitetet 5 ganger uten å komme inn, jeg er for dum skjønner du…..

En annen klassiker, er at de fuleste av de kvinnelige skuespillerne klager over at de ikke få like mange roller som sine litt bedre utrustede ”yrkesfeller”. Ofte ser du en eller annen røy på 40+, men flere dobbelthaker enn hun har fingre og rynkene hengende i tredobble poser over øynene (slik at de så vidt synes) – uttale noe slikt som: - det er så urettferdig at jeg ikke får rollen som sexy forførerske… Hvor lite selvinnsikt har virkelig disse menneskene?

Pene piker krysser både fingre, tær (og nesten beina) i håp om at FrP vinner stortingvalget- slik at de kan kutte den lovede milliarden i kulturbudsjettet. Det er ikke velferdsstatens oppgave å finansiere de ugjennomførbare drømmene til eksentriske, halvgale skådisser som nekter å utføre et ærlig dagsverk.